Gå til hovedinnholdet

Flytogets historie

Utsikt om bord Flytoget
I 2024 er det 32 år siden historien om Flytoget begynte. Det er en historie om tydelige mål og skyhøye ambisjoner. En historie om en litt trøblete start og en veldig god fortsettelse. Det er historien om oss.

Flytogets moderne historie begynner egentlig først i 1998. På en måte kan man si at alt annet bare var forberedelser. Vi var et nytt selskap med muligheten til å gjøre ting annerledes. Ok, vi er enige. Vi hadde et godt utgangspunkt. Men det alene holder ikke. Du må ha med deg mennesker som vil noe. En gjeng som er villige til å stå på og yte det lille ekstra. Hver eneste dag. Sammen har vi prøvd og feilet. Mestret og lært. Vi har blitt vist en enorm tillit, og det er en tillit vi aldri tar for gitt. Vi jobber hele tiden for å bli litt bedre. Vi gir oss aldri. For når alt kommer til alt er historien om Flytoget bare en begynnelse. Vi håper du vil være med på fortsettelsen.

1992

Da Stortinget 8. oktober 1992 valgte Gardermoen som stedet for ny hovedflyplass, ble det samtidig vedtatt at tog skulle være det viktigste transportmiddelet. Selvfølgelig. Et nytt høyhastighetstog skulle være et konkurransedyktig, framtidsrettet og miljøvennlig transportalternativ. Stortinget forutsatte at utbygging og drift skulle være lønnsomt og gi en avkastning på 7,5 prosent.

24. november 1992 ble NSB Gardermobanen AS stiftet og selskapet hadde ansvaret for å bygge den nye jernbanestrekningen. Selskapet ble gitt i oppdrag å bygge en dobbeltsporet høyhastighetsbane - den første i sitt slag i Norge - mellom Oslo og hovedflyplassen og derfra videre til Eidsvoll.

1994

I 1994 begynte utbyggingen av Gardermobanen. Dette var et arbeid som skulle vare frem til 1999. Det skulle bygges en 66 km lang trasé, inkludert den 13,8 km lange tunnelen - den berømte Romeriksporten.

1996

1. oktober 1996 vedtok Stortinget at NSB Gardermobanen AS også skal stå for driften av den nye banen.

1997

I løpet av våren ble det oppdaget omfattende lekkasjer i Romeriksporten. Vannstanden i tjernet over tunnelen sank dramatisk. Det ble også registrert setningsskader på boliger i Hellerud bydel, som følge av grunnvannssenkningen i området. Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE) satte strenge konsesjonskrav til selskapet om tillatt lekkasjemengde. På høsten ble arbeidet med å tette lekkasjene satt i gang. Etterinjisering ble valgt som hovedmetode for tetting. I oktober ble det kjent at tetningsstoffet Rhoca-Gil som ble benyttet i Romeriksporten, ga utslipp av det helsefarlige stoffet akrylamid i tunnelvannet. Det medførte at arbeidet i tunnelen ble midlertidig stoppet, inntil det ble fastslått at dette ikke utgjorde noen helserisiko. Kort tid etter ble det etablert et renseanlegg for å rense tunnelvannet for akrylamid.

1998

10. juni vedtok NSB-styret å utsette ferdigstillelsen av Romeriksporten for å kunne gjennomføre tetningsarbeidene etter NVEs konsesjonskrav. 8. oktober åpnet Gardermobanen som planlagt på banestrekningen nordover fra Lillestrøm, men Flytoget måtte kjøre utenom Romeriksporten.

Flytogets design var nøye gjennomtenkt fra oppstarten. Togene skulle være supermoderne, assosieres med fly og tilpasses Gardemoen-konseptet med stein, betong, metall, glass og lyst treverk.

1999

22. august ble Romeriksporten åpnet og Flytoget kom i full service. Utbyggingen av Gardermobanen ble kostnadsberegnet til 4,6 milliarder kroner, med en usikkerhet på +/- 20 prosent. Investeringene totalt ble på omlag 10 milliarder kroner, men dette omfatter mer enn det som opprinnelig ble planlagt.

 

Denne totalsummen inkluderer:

Utbygging av Gardermobanen Etterstad - Eidsvoll 6.0 mrd. kroner
Tilleggskostnader Romeriksporten 1.3 mrd. kroner
Overskridelse forbindelsesspor Gardermobanen 0.4 mrd. kroner
Sum utbygging Gardermobanen 7.7 mrd. kroner
Togkjøp og driftsforberedelser 1.4 mrd. kroner
Finanskostnader totalt 0.9 mrd. kroner
Investeringer totalt 10.0 mrd. kroner

2000

Regjeringen la i april frem sitt forslag til gjeldsstruktur, organisering og eierskap for NSB Gardermobanen AS. Dette skjedde blant annet på bakgrunn av en omfattende evaluering av hele Gardermoprosjektet i regi av det offentlig oppnevnte Mydske-utvalget. Dette utvalget fastslo høsten 1999 at: "Gardermobanen kan ikke bli bedriftsøkonomisk lønnsom som lovet i Regjeringens forslag fra 1992". I juni behandlet Stortinget Regjeringens forslag, og vedtok blant annet at:

  • Flytoget etableres med verdi på anvendt kapital tilsvarende 1 714 mill. kr., hvorav 670 mill. kr. egenkapital.
  • NSB Gardermobanen AS' infrastruktur overføres til Jernbaneverket.
  • En kjørevegsavgift innføres for å dekke drift og vedlikehold av banen.
  • En egen avtale mellom Flytoget og Jernbaneverket skal sikre at banen holder en høy standard.
  • "Flytoget AS organiseres som et datterselskap 100 pst. eid av NSB BA med en stor grad av frihet og selvstendighet i tråd med det som er skissert i Innst. S. nr 237 (1999-2000). Organiseringen vurderes på nytt om to år."

2001

Med virkning fra 1. januar skiftet selskapet navn fra NSB Gardermobanen AS til Flytoget AS. Med overføringen av infrastrukturen til Jernbaneverket var utviklingen fra et utbyggings- til et trafikkselskap fullført.

Flytoget lanserte etter det pilotprosjektet "billettløse reiser" for passasjerer med reisekort fra Braathens flyselskap. Hele 25% av passasjerene valgte å benytte seg av tilbudet. Tilbudet var i verdenssammenheng banebrytende.

2002

I tråd med Stortingets vedtak fra år 2000 ble Flytogets eierskap vurdert i løpet av høsten. Den 9. desember 2002 ble en merkedag for norsk togtransport. Da besluttet Stortinget at Flytoget AS skulle etableres som et eget statsaksjeselskap direkte underlagt Samferdelsesdepartementet med virkning fra 1. januar 2003.

2003

I juni 2003 ble flytogene permanent godkjent for 210 km/t etter at man i en lengre periode hadde kjørt i 160 km/t. Dette gjorde at reisen fra Oslo S til Oslo Lufthavn kun tok 19 minutter.

Flytoget lanserte som første togselskap i verden billettløse reiser hvor man kunne betale enkelt med sitt kredittkort.

2004

Flytoget ble 100 prosent underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

I 2004 gikk også Flytoget for første gang med overskudd, som følge av vekst i luftfarten og at man hadde gjort vellykket effektivisering i årene etter år 2000.

2005

I 2005 hadde Flytoget rekordhøy kundetilfredshet, på hele 94 prosent.
Med 6,1 prosent vekst i trafikken økte Flytogets omsetning med 11,3 prosent til 565 millioner kroner sammenlignet med 2004. Samtidig bidro stram kostnadsstyring til at Flytoget oppnådde et resultat før skatt på 75, 3 millioner kroner.

2006

For å fastholde og styrke merkevaren til Flytoget ytterligere, ble det iverksatt en rekke forbedringstiltak i 2006. Flytogets design fikk en ansiktsløftning og det ble også laget nye uniformer. Det nye uttrykket var friskere og varmere, hvilket var basert på undersøkelser som ble gjort i blant kundene.

Med over 10 prosent vekst i passasjertallet økte Flytogets omsetning med 10,7 prosent til 627 millioner i 2006. Flytoget oppnådde et resultat før skatt på 145 millioner kroner mot 75,3 millioner året før.

2007

2007 ble et godt år for Flytoget med en god vekst i omsetning og lønnsomhet, og et resultat før skatt ble på 182 millioner kroner. Resultatet var det beste noensinne.

Alle medarbeiderne gjennomgikk en omfattende serviceopplæring i 2007, hvilket antas å ha bidratt til at kundetilfredshetsindeksen fortsatt å utvikle seg positivt med et gjennomsnitt resultat på 94, 5 prosent.

For tredje året på rad havnet Flytoget blant de tre beste bedriftene i Norsk kundebarometer.

2008

2008 ble nok en gang et rekordår for Flytoget. Resultatene overgikk alle tidligere driftsår og resultatet før skatt endte på 195 millioner kroner.

Flytogets suksess ble i 2008 toppet med førsteplass i BIs kundebarometer og førsteplass som Norges beste arbeidsplass i undersøkelsen gjennomført av den verdensomspennende organisasjonen Great Place to Work. I tillegg ble Flytoget kåret til årets reiselivsmarkedsfører og Norges beste servicebedrift av reiseorganisasjonen HSMAI.

2009

Året startet svært uforutsigbart for norsk næringsliv, Flytoget og Oslo lufthavn. En global krise med krakk i kredittmarkedene ga pustevansker for mange og resulterte i redusert reisevirksomhet over hele verden. Som alle andre måtte Flytoget ha god drifts- og kostnadskontroll og vi var tidlig bestemt på å lykkes med våre ambisjoner.


16 nye mellomvogner kom på plass, som resulterte i 40 prosent kapasitetsøkning på Flytoget. En ny destinasjon ble lansert høsten 2009 og Drammen ble Flytogets nye endestasjon.

 

2010

2010 var et krevende år for jernbanen. Da millioner av reisende ble forhindret fra å fly som en konsekvens av askeskyen fra Island i april, fikk det norske språket et nytt ord: Askefast. Som en konsekvens av dette, forsvant Flytogets kundegrunnlag i løpet av noen få timer. For første gang siden oppstart i 1998 kjørte Flytoget på sparebluss med kun ett tog i timen til og fra Oslo lufthavn.

Tross betydelige avvik var 2010 et godt år. Flytoget nådde 5 665 000 reisende for året som helhet, som var en rekord. Flytoget gikk også til topps på Handelshøyskolen BIs kundebarometer i april, og årets kundetilfredshet tangerte bestenoteringen på 96 prosent.

I løpet av 2010 satte Flytoget i gang en omfattende oppgradering av de 16 togsettene, noe som skulle gi togene et kvalitetsmessig løft. Dette innebar blant annet ombygging av alle utvendige dører, nytt gulvbelegg i alle vogner, nye stoler med nytt trekk og stikkontakter ved alle sitteplasser. Dette prosjektet ferdigstilles i 2011.

Gjennom året satset også Flytoget store ressurser på å forbedre Flytogets billettsystem. Som et resultat av dette, reiste 50 prosent av Flytogets kunder billettløst til og fra Oslo lufthavn.

Flytoget investerte i nye uniformselementer som bygget stolthet for flytogførere, flytogverter og kundeveiledere. Uniformene ga et friskt og moderne uttrykk.

Spredte kontorlokaler for ulike funksjoner i Flytoget ble 1. juni erstattet med et felles kontor i 13.etasje i Posthuset.

2011

Flytoget passerte for første gang 800 millioner kroner i omsetning og resultatet før skatt ble på 153 millioner. Det er Flytogets nest beste resultat noensinne.


For fjerde året på rad nådde Flytoget en kundetilfredshet på hele 96 prosent. Flytoget kom på andreplass i BIs kundebarometer, og ble bransjevinner i kategorien persontransport. Flytoget var også nominert til Grand Travel Award 2011, og vant prisen for «Årets norske reiselivsprodukt».


2011 stod i oppgraderingens tegn. Flytogene fikk et kraftig løft, og ved utgangen av 2011 hadde alle våre 16 togsett vært gjennom tungt vedlikehold. Blant annet ble det installert trådløst nett på togene, setene trukket om, stikkontakter ble montert ved hvert sete og toalettene ble pusset opp.


Flytoget lanserte også en iPhone-app, og er i ferd med å utarbeide en app for Android. I tillegg til dette, ble det satt opp innsjekkingsautomater for flyreiser i Flytogterminalen på Oslo S. Dette gjør at det er mulig for kundene å sjekke inn før avreise, og dermed spare tid på Oslo lufthavn.

2012

2012 startet med at Flytoget ble tildelt reiselivets ærespris og ble avsluttet med ny passasjerrekord. Seks millioner kunder valgte Flytoget som tilbringertjeneste. Med en vekst i sommertrafikken på 33 prosent fra året før, økte Flytoget sin kollektivandel til og fra Oslo lufthavn med 2,4 prosent. Med en høy kundetilfredshet og tillitt over tid, ble Flytoget kåret til omdømmevinner, uavhengig av bransje, av BI våren 2012.


Flytoget var nasjonal sponsor for Ski-VM i 2011. Flytoget folierte ett togsett i Ski-VMs farger og logo.

2013

Flytoget satte igjen ny passasjerrekord, med over 6,5 millioner reisende i 2013. Dette var en økning på åtte prosent fra året før. Samtidig oppnådde Flytoget en kundetilfredshet på 96,4 prosent. Flytoget hadde også sitt beste år økonomisk noensinne, med en omsetning på 897 millioner kroner og et resultat før skatt på 230 millioner kroner. Dette tilsvarte en omsetningsvekst på åtte prosent og en resultatforbedring på hele 53 prosent fra året før.


Flytoget feiret 15-årsjubileum i oktober. Flytoget ønsket tidlig å sette en ny standard for togreiser – Flytogstandarden. Dette sikres blant annet gjennom en høy punktlighet, 10-minutters avganger fra Oslo Sentralstasjon, effektiv avvikshåndtering, utvidet reisegaranti, enkelt billettkjøp og gratis internett-tilgang i alle tog.


Terminal 2 på Oslo Lufthavn skal stå klart i 2017. Det ble derfor besluttet i 2013 at Flytoget skulle kjøpe åtte nye togsett som et supplement til dagens tog for å sikre passasjerene en fortsatt god reiseopplevelse.


Flytoget bidro til å løfte kultur og idrett i hovedstaden og i Norge. I 2013 bidro vi til å markere en av Norges beste kunstnere gjennom tidene, under markeringen av «Munch 150». Vi folierte to flytog med Munchs Skrik, informerte om arrangementene på Flytogets skjermer – og alle passasjerer ble hilst med «Velkommen til Oslo og Edward Munchs 150-års jubileum» da Flytoget gikk fra Oslo lufthavn.

2014

I 2014 omsatte Flytoget for 944 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 253 millioner kroner. Ved siden av en omsetningsvekst på 5 prosent og vekst i resultat før skatt på 10 prosent, kunne Flytoget nok en gang glede seg over en passasjerrekord på 6,8 millioner reisende i 2014.


I april 2014 vant Flytoget for tredje år på rad Bis kundebarometer og ved utgangene av året var kundetilfredsheten på rekordhøye 97,4 prosent.

 

2015

Regjerningens lanserer en ny Jernbanereform i Meld. St. 27 «På rett spor, reform av jernbanesektoren». Reformen legger til rette for en omstrukturering av norsk jernbane og konkurranseutsetting av persontogstrekninger. Flytoget har deltatt aktivt med innspill til reformen og har i løpet av 2015 forberedt seg på å møte de muligheter reformen kan åpne for.

I april 2015 signerte Flytoget kontrakt med det spanske togselskapet CAF om leveranse av 8 nye togsett. De nye togene har sitt utspring fra CAFs nye høyhastighetstog Oaris, men tilpasses spesielt for Flytoget og våre reisende. De vil med andre ord være godt rustet både for kalde vintre og varme sommerdager. De nye togene blir også de første i Norge med en maks hastighet på 245 km/h. Togsettene vil fungere som et supplement til de 16 eksisterende togene og leveres i 2018.

Gjennom hele 2015 har Flytoget forberedt byggingen av en ny Flytogterminal i forbindelse med at nye Terminal 2 åpner på Oslo Lufthavn i april 2017. Som et ledd i denne utbyggingen ble det juni inngått avtale med franske Xerox om kjøp av nytt billett- og betalingssystem.

Flytogets formålsparagraf ble endret i ekstraordinær generalforsamling 25. november. Der ble den geografiske begrensningen om å kun drive persontransport på strekningen Drammen til Oslo Lufthavn fjernet. Dette betyr at Flytoget kan være med å konkurrere om å betjene andre jernbanestrekninger.

14. desember utvidet Flytoget med en ekstra avgang i timen fra Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret. Flytoget startet i tillegg med én avgang i timen fra splitter nye Stabekk stasjon.

2016

I 2016 startet produksjonen av de nye togsettene som Flytoget bestilte i 2015. Togene vil få en interiørløsning som er spesialutviklet for å levere på de høye kundeservicekravene Flytoget alltid møter på vegne av sine kunder. De nye togene blir også de første i Norge med en maksimal hastighet på 245 km/t. Togsettene vil fungere som et supplement til de 16 eksisterende togene og leveres i 2018. I 2016 sto den nye Flytogterminalen på Oslo Lufthavn ferdig. I tillegg ble de nye billettautomatene montert. Disse har et nyutviklet brukergrensesnitt som Flytoget selv har utviklet for å forenkle billettkjøpet på billettautomaten ytterligere.

Både Flytogterminalen og billettautomatene er bygget med de samme høye kravene til kundeservice som de nye Flytogene. De skal gi kundene en opplevelse av en friksjonsfri reise. 12. desember utvidet Flytoget med den femte avgangen i timen fra Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret. Flytoget økte samtidig fra én til to avganger i timen fra Stabekk stasjon.

Fra og med 1. desember 2016 byttet Flytoget offisielt logo. Oppgraderingen av Flytogets visuelle profil er en nødvendig del av en større moderniserings- og fornyelsesprosess hvor selskapet blant annet har gjort nødvendige tilpasninger til en ny digital hverdag.

 

2017


27. april 2017 ble den nye terminalen T2 på Oslo lufthavn offisielt åpnet. Den nye delen av flyplassen øker flyplassens årlige passasjerkapasitet til hele 28 millioner reisende. Parallelt med åpningen av T2, åpnet Flytoget sitt nye stasjonsområde etter nærmere fire års byggearbeider. Det nye flytogområdet har blitt lyst, åpent og har god synlighet for passasjerer som kommer både fra innland og utland. I 2017 implementerte vi også nytt trådløst nettverk i togene for å gi en enda bedre kundeopplevelse med godt tilgjengelig wifi-nett om bord.

I mai ble nye uniformer lansert. De nye uniformene fremstår som moderne og i tråd med Flytogets nye design og merkeprofil. I tillegg ble samtlige togsett omprofilert med ny logo i løpet av året.

I 2017 vant Flytoget BIs kundebarometer for sjette gang.

Midtveis i 2017 passerte vi en viktig milepæl - over 100 millioner passasjerer har reist med Flytoget siden etableringen i 1998!

 

2018

I 2018 satte Flytoget ny passasjerrekord for antall reisende til og fra Gardermoen, hvor samlet 6 826 065 reisende tok Flytoget i løpet av året.

8. oktober 2018 var det nøyaktig 20 år siden det første Flytoget fraktet reisende til og fra Oslo lufthavn Gardermoen. Jubileet ble selvfølgelig markert sammen både reisende, spesielt inviterte og egne medarbeidere. Mange av de ansatte har vært med siden starten i 1998 - et godt bevis på at Flytoget er et sted hvor ansatte trives og viser lojalitet.

I 2018 ble Flytoget kåret til årets tilbringerselskap av GARA (Global Air Rail Association) i sterk konkurranse med andre operatører. Tidligere vinnere er blant annet Heathrow Express og MTR i Hong Kong. Denne prisen henger svært høyt og ble tildelt Flytoget for å ha bevist at det er mulig å vinne konkurransen om kundene ved å tilby høy kvalitet og service fremfor kun å konkurrere på lavest mulig pris.

Flytoget søkte i 2018 Jernbanedirektoratet om å utløse opsjon på dagens trafikkavtale. Dersom den blir innvilget vil den kunne sikre dagens flytogdrift frem til 2035.

 

2019

Flytoget leverte i 2019 et ekstraordinært godt resultat hvor driftsinntektene for første gang passerte én milliard kroner.

2019 ble også et viktig år i forbindelse med anskaffelsen av nye tog. De første togsettene ankom Norge, og testing av togene både på lukket bane og i blandet trafikk ble gjennomført. Parallelt med dette startet opplæringen av de ansatte, og togene ble vist frem til pressen med stor suksess.

Høsten 2019 ble det nye kommunikasjonskonseptet «det går alltid» lansert, både internt og eksternt. I tillegg kom Flytoget tilbake på pallen i BIs kundebarometer, med en tredjeplass. Andre utmerkelser å merke seg er 13. plass på Apelands omdømmemåling og en 8. plass i Sustainable Brand Index for Norge. På tampen av året fikk den nye reklamefilmen, «Det går alltid», Sølvfisken for oktober og dermed en finaleplass i kåringen av de beste reklamefilmene på TV i 2019.

Det ble også gjennomført en stor fornyelse både på for- og baksiden av Flytogets app. Resultatet er forbedringer i kundeopplevelsen og bedre tilrettelegging for implementering av nye tjenester og betalingsmidler. Appen ble i 2019 også klargjort for å møte betalingstjenestedirektivet PSD2 fra EU.

 

2020

Flytoget ble i 2020 sterkt preget av koronapandemien og tiltakene som ble iverksatt for å begrense smitte fra myndighetenes side. De viktigste prioriteringene for selskapet dette året var å ta vare på både ansatte og reisende i en uvant og uforutsigbar situasjon, og å best mulig ivareta selskapets interesser på kort og lang sikt. Likevel ble det også dette året lansert noen nye satsninger.

I september lanserte Flytoget som første kollektivselskap i Norge «Hentebillett» - billetten for deg som vil hente eller levere noen på Oslo Lufthavn.

I 2020 ble det også besluttet at Flytoget selv skal være ansvarlig for reklamesalget på egne skjermer, etter 20 år med ekstern leverandør. I november 2020 ble derfor Flytoget Media etablert.

2021

2021 har, som et resultat av koronapandemien, vært et krevende år for Flytoget. Vi har opplevd et stort frafall av reisende målt mot normalåret 2019, men kan likevel konstatere en markant bedring sammenlignet med fjoråret. Flytoget opplevde periodevis rask tilbakevending og enkeltmåneder som ga positivt resultat.

I juni lanserte vi nye flytog (type 78) og satte det første av åtte nye togsett i kommersiell trafikk. Det viste seg imidlertid at togene dessverre hadde en teknisk feil, som gjorde at vi av sikkerhetsmessige grunner tok toget ut av trafikk.

Flytag ble vellykket lansert i 2021. Flytag er en løsning for å skrive ut bagasjeslapper om bord på Flytoget ved å skanne ombordstigningskortet. 2021 har også gått til å forbedre en overgang til å tilby kundene å «tæppe» betalingskortet, til erstatning fra dagens løsning der kunden drar kortet gjennom en kortleser.

Flytoget har i 2021 deltatt i konkurransen om trafikkpakke 4, som utgjør togtrafikken for halve Østlandsområde. Blant annet ved å levere tilbud i denne konkurransen, har Flytoget tydeliggjort ambisjoner om å ta en større rolle innenfor jernbanesektoren i Norge.

 

2022

Året startet med det som viste seg å være siste fase av koronapandemien. 12. februar erklærte regjeringen full gjenåpning av Norge etter 23 måneder med pandemitilstand og restriksjoner. Tilbakevendingen etter pandemien har vært svært god og mye tyder på at det har vært oppdemmet reiselyst som har blitt realisert i 2022.

Fra mai 2022 kunne Flytoget endelig vise kundene reiseinformasjon i sanntid om bord i togene. Dette betyr at passasjerene får informasjon om stoppmønster, og på hvilket tidspunkt toget ankommer de ulike stasjonene.

I august inviterte Jernbanedirektoratet Flytoget til forhandlinger om å overta regiontrafikken på Østlandet. Flytoget la frem en løsning som kunne gi økt kapasitet, et bedre kundetilbud og som samtidig ville spare staten for et milliardbeløp i avtaleperioden på ti år.

 

2023

Flytoget gikk inn i 2023 med engasjement og optimisme, fullt skjerpet på forhandlingene om Østlandet 2. Det kom derfor som en stor overraskelse og skuffelse da det 3. mars 2023 ble klart at Vy fikk tildelt Østlandet 1 og 2 samlet uten at Flytoget hadde fått mulighet til å gi tilbud på de to som helhet. Beslutningen innebærer at Vy overtar Flytogets ruteleier når dagens trafikkavtale utløper i 2028. Store deler av 2023 ble brukt til å få klarhet i prosessen som førte frem til denne beslutningen, og å skissere forslag til alternative løsninger for Flytogets fremtid.


I januar 2023 ble Flytogets type 78-tog igjen satt i drift, og ved årets utgang var 7 av 8 bestilte togsett formelt overtatt av Flytoget. Alle Flytogets ansatte gikk gjennom servicekurs dette året, og etter sommeren returnerte Flytoget til Flytogterminalen ved spor 13 og 14 på Oslo S, etter to år med spor 10 som hovedspor. På BIs Norsk kundebarometer var Flytoget tilbake på pallen, med en 2. plass som virkelig smakte som gull for oss.


I 2023 feiret vi også Flytogets 25-årsjubileum, både med flere markeringer internt, og med en feiring for kunder, interessenter og venner av Flytoget.

 

2024

I 2024 tok Flytoget formelt over det siste togsettet av type 78, og eier nå totalt 23 togsett. Senere samme år åpnet vi en flunkende ny Flytogterminal, med blant annet lounge, bagasjeinnsjekkingsautomater, bagasjevekt og møterom som kan leies av bedriftskunder.

Sommeren 2024 tester vi Flybag, en tjeneste der vi i samarbeid med Bring henter bagasjen hjemme hos de reisende, frakter den til Oslo lufthavn og sjekker den inn. Samtidig har vi fått på plass helt nye billettautomater på alle våre stasjoner, som gjør billettkjøp både enklere og raskere.

1. juli 2024 skiftet Flytoget eier fra Nærings- og fiskeridepartementet, til Samferdselsdepartementet.